Web 2.0 versus LMS

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Ruth Grüters den 31 oktober 2009 kl. 17.46

Jeg har lest oppgaven deres med stor interesse - ikke minst fordi jeg selv har holdt kurs for lærere om bruk av web2.0 og LMS. Resultatene viser et representativt utsnitt av utdannings-Norge, og man kan jo lure om pedagoger og elever må vente på at LMS-leverandørene åpner systemene sine for web2.0-teknologi, eller om det ikke snart skjer en grasrotbevegelse der web2.0 overtar fordi det er brukerne som bestemmer. Ettersom denne oppgaven ligger åpent på nettet, er det vel "lov" å vise til den som et godt ekesmpel på hvordan prosjektoppgaver kan lages i dag?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Olav Lea den 1 november 2009 kl. 15.18

Kjekt at du har lest oppgaven, og klart det er lov å vise til den som et eksempel på hvordan en oppgave kan legges opp via Wiki. Det er slik Web 2.0 er! For ordens skyld så er vi ikke helt i mål enda, men kl.23.59 1.11 er sluttstrek satt! ;-))

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Torill E.Thune den 2 november 2009 kl. 7.00

Veldig kjekt at du har lest oppgaven vår. Det kan også være lurt å lese hva vi skriver i bloggeinnleggene våre med hensyn til hvordan vi har opplevd det å skrive på en wiki. Du finner innlegg fra to av oss her i
forordet i prosjektoppgaven.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kåre Nilsen den 10 april 2010 kl. 17.00

It's Learning er vel og bra i utgangspunktet. Jeg tok i bruk denne plattformen ganske tidlig da min skole., Hetland vgs., åpnet for dette. Jeg fant stor nytte i å ha et nettsted der jeg kunne legge ut tilleggstekster i fag, planer for uker og perioder og meldingstjenesten. I tillegg så jeg kjapt den praktiske nytten i å bruke Skolearena som administrativt verktøy. Mange fordeler med andre ord, men der er et meget stort MEN.

Jeg bruker statusrapportene i It's Learning til å sjekke status hva elevene åpner av dokumenter, planer osv. Resultatene er virkelig nedslående. I steden for å åpne og lese periodeplaner, finner elevene det mer behagelig å spørre gang på gang hva de skal gjøre i time for time. Svært mange av dem gidder heller ikke å åpne dokumenter med tilleggslitteratur eller dokumenter med hjelp til selvhjelp på It's Learning. Dette til tross for at jeg i timene ber dem om dette og forklarer hva dokumenter gjelder.

Kort sagt; - vi kan innføre som mange digitale verktøy vi bare vil, web 2.0, blogger, It's Learning etc., men det hele koker banalt ned til hva elevene orker å forholde seg til. Alle lærere kjenner elevenes enorme interesse for sosiale medier på nettet med Facebook i første rekke, men å få dem til å bruke seriøse verktøy i undervisningssammenheng er langt på vei å stange hodet mot veggen. Det er omtrent komplett umulig å kunne ha oversikt over hva elevene driver på med på egen skjerm. I beste fall blir fordeling av informasjon fragmentarisk der noen elever får med seg det meste, mens andre ikke gidder å henge med og mister svært mye.

Viktig er stikkordet fragmentarisk - jeg er redd årsaken er at elever rett og slett ikke orker å navigere seg frem til rette mappe på It's Learning. Strukturering av mapper er uhyre viktig, og ITS er ikke etter min mening særlig godt egnet til å skape god oversikt. Når i tillegg systemet med tilbakemelding nå er blitt mer rigid der kun superbrukere kan melde forslag til produsenten, sier det seg selv at det hemmer utvikling av systemet.

Å skulle ha all mulig administrasjon av klassers fag på nett har andre store ulemper. Hvis jeg hadde logget all ventetiden på å komme på skolens nettverk, ditto for ITS, som jeg har opplevd siden ITS ble tatt i bruk ved Hetland vgs., ville jeg ha fått adskillige lange timelister der skoletiden har vært totalt uproduktiv. Nettopp fylkets og skolenes nettverk er til direkte hinder for effektiv bruk av internettbaserte løsninger. Det går nesten ikke en eneste dag uten at elevene klager på at de ikke kommer inn på nettet eller videre til ITS der oppgaver, planer og nødvendige dokumenter ligger. Selvsagt er det svært praktisk og behagelig for meg å sitte hjemme med planlegging, retting og alskens greier som har rmed klassene mine å gjøre og legge det hele ut på ITS, men når det fra fylkets administrasjon legges så stor vekt på nettbaserte verktøy, bør man sørge for at vi brukere har muligheten til å gå før vi kan løpe. Det vil si at nettverkets hastighet og stabilitet mellom sentralserver i fylket og skolene ikke er befengt med stadige problemer der vår undervisning går rett vest p.g.a. tekniske problemer. Rekken av problemer og unødvendig tidsspille siden jeg begynte med It's Learning er uhyre lang og ser ikke ut til å bli mer stabilt og effektivt med årene.

Min skole har blitt så til de grader teknisk komplisert at det knapt er mulig å gjennomføre en eneste time uten bruk av teknologi. Når så denne teknologien ennå sliter med stadige barnesykdommer med bortkastet tid for brukerne, må nødvendigvis effektivetet/produktivitet bli skadelidende i skolen.

Når det nå tydeligvis fremmes enda et nytt verktøy, web 2.0, om jeg har forstått det riktig, så er det enda en gang å skulle løpe før man har lært å gå. Dette sier jeg som kanskje er den som hele tiden har ligget i forkant ved min skole i bruk av databasert undervisning. Jeg mener det er tid til å stoppe opp og se seg litt kritisk rundt og tilbake. Man skal ikke bruke teknologi for teknologiens egen skyld, men å vurdere innholdet i undervisningen. Verktøy er til for å skape eller reparere noe, ikke for å beundres for sin egen del.

Jeg ser med uro at administrative krefter innen fylket stadig lanserer nye tiltak, ny teknoligi, hopper på det ene etter det andre uten at man stopper opp og tenker seg litt om. Læringslaben, Spindel, It's Learning, web 2.0 m.m. - det er ikke måte på hva man skal forholde seg til. Samtidig fokuseres det langt mindre på INNHOLDET i fagene. Jeg savner et MYE større fokus fra administrativt hold på det FAGLIGE INNHOLDET i skolen og heller bremse litt på det enorme fokuset på digitale verktøy og teknologi. Ikke slik å forstå at IKT er et onde, det er heller en berikelse, men man bør stoppe opp litt og ha litt mer kritisk sans for hva man holder på med. Hva er viktig i skolen? Fokus på teknologi eller faglig innhold? Det er bare å henvise til diverse internasjonale undersøkelser der Norge ligger svært dårlig til hva angår elevers kunnskaper, men vi ligger neppe like dårlig til hva gjelder bruk av IKT. Vi er blant de land i verden der flest elever henger over datamaskiner. Likevel kommer det ikke bedre faglige kunnskaper ut av denne IKT-prosessen. Våre elever er like dårlige i matte og naturfagene uansett massiv bruk av IKT. Det er er alvorlig tankekors!

Jeg ser på bruk av internett kun som en distribusjonskanal og en kanal til innhenting av informasjon, men samtidig har det blant elevene utviklet seg i en retning slik at en skjerm er synonymt med underholdning, ikke læring. I tillegg forsvant et svært viktig fag med kunnskapsløftet - Økonomi og informasjonsbehandling der elevene bl.a. lærte seg effektiv bruk av Office-pakken. De lærte også "touch-systemet" i sin skriving på PC. I dag er det svært fragmentarisk hva elever har med seg fra ungdomsskole til videregående. IKT-kunnskapen er ulikt fordelt. Samtidig fokuseres det her på massebruk av teknologi og diskusjoner om hva som er best i bruk av nettet før de helt grunnleggende ferdighetene er satt på plass. Det blir det ikke bedre faglige resultater av i norsk skole.

Kåre Nilsen, Hetland vgs.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kjell Arild Welde den 21 juli 2010 kl. 13.19

Hei Kåre, dette var et flott innlegg. Innlegget er jo på nesten hundre linjer. Jeg som nå har vendt meg til at Facebook og Twitter, skal fatte meg i korthet: Vet du mer om Spindel? Er det det vi trenger, for å gi elevene det de trenger?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kåre Nilsen den 21 juli 2010 kl. 15.18

Hei Kjell Arild,
skolen min brukte Spindel, og det var masse styr med dette verktøyet. Alle klassekontakter var involvert i mange møter til stadighet over to år. Selv har jeg ikke vært involvert i dette, heldigvis, og nå ser det ut som skolen faser ut hele greia. Det ble snakket i alle fall null om dette siste skoleår. Jeg hører kun kommentarer fra en del av kollegene mine, og de er ikke svært delte om nytten av Spindel.

Viktigst for meg som ren faglærer har vært at jeg overhodet ikke får tilgang på resultatene av spindelundersøkelser, og jeg er ikke den eneste læreren. Så da spør jeg; - hva i alle dager er da vitsen med dette kostbare verktøyet når store deler av kollegiet ikke kjenner resultatene for sine elever? Om mine elever lærer best på den eller den andre måten slik Spindel egentlig skal vise, får jeg ingen kjennskap til. Så for min del er Spindel bortkastet. Om klassekontaktene er de eneste med kjennskap til undersøkelsene i Spindel, faller det på sin egen urimelighet å bruke verktøyet.

Ledelsen både lokalt ved min skole og fylkesskoleledelsen har satt mye prestisje inn i bruk av Spindel som kartleggingsverktøy, men etter fire års bruk kan jeg overhodet ikke se bedrede resultater for skolen som helhet. Oppsummert mener jeg det koster langt mer enn det smaker. Dessuten er det rettet hard kritikk mot Læringslaben som har utviklet Spindel. Der har de ingen vitenskapelig basis som grunnlag for at Spindel faktisk virker til bedrede skoleresultater. Aftenposten kjørte en serie artikler for et par år siden der kritiske røster påpenkte at ingen seriøse skoleforskere står bak Læringslaben, og at den tvertimot er et kommersielt basert selskap, ikke forskningsbasert sådan. Da blir jeg kritisk til hele opplegget. Jeg har etterlyst fakta om verktøyet gir bedrede resultater, men intet har kommet fra Læringslaben.

Dette er altså min lille erfaring, men spør du rektor ved Hetland vgs. i Stavanger, får du sikkert et helt annet og fylkeslojalt svar enn mitt. NB: Ikke referer til mine uttalelser her, for jeg er nok uglesett der allerede p.g.a. at jeg stiller kritiske spørsmål ved skolens virksomhet, og det faller ikke i god jord.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kjell Arild Welde den 22 juli 2010 kl. 22.23

Jeg trodde en svært gammel og god læringsmetode var å stille kritiske spørsmål.

Å ta kritikk er en ferdighet vi alle må lære oss i disse web 2.0 tider. Jeg ble litt fascinert av Læringslaben og Spindel sine i websider. "Vi setter høyt fokus på ..." og slike meningsløse setninger både morer og irriterer meg. "Nå vet jeg hvordan jeg lærer best" sa eleven, men det får du som faglærer altså ikke vite - morsomt, eller kanskje er det tragisk.

Jeg har etter hvert blitt klar over hvor lett det er å hente ut offentlige midler. Jeg vet ikke om jeg skal bry meg om å skrive om det jeg vet, eller om jeg skal hive meg på karusellen å skaffe meg en bunke offentlige midler og avslutte livet på et sted hvor pengene rekker både til drikke og mat. :)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Reidar Madsen den 13 april 2010 kl. 13.50

Interessant framlegg på #itsbk10 i dag. Det virker som om det er mye likt i Rogaland og Buskerud. En metodisk kommentar: Dere har funnet ut at elevene bruker wiki mye, og mye mer enn lærere. Min opplevelse er at elever, før vi hadde gjennomgang om hva wiki kan brukes til, tror wiki er det samme som wikipedia. Jeg lurer litt på om det bør tas med i betraktning. Tilsvarende undersøkelse i Buskerud indikerte høy bruk av googledocs, men det kom fram at elevene nok oppfattet spørsmålet som å dreie seg om google søk.

Tøffe t-skjorter:)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kåre Nilsen den 13 april 2010 kl. 22.07

Hvor mange plattformer skal man egentlig forholde seg til? Blogg, wiki, it's learning, facebook, my space, daily motion, you tube....rekken er snart uendelig, og den gjør meg helt svett om ørene. Hvor mye skal man forholde seg til? Og er det slik at man skal forholde seg til alt mulig som elevene bruker? Er vi lærere kommet dithen at elevene skal styre deler av kommunikasjon og innhold i skolen fordi vi gamlinger av noen lærere på død og liv må prøve å forholde oss til ungdommens kommunikasjonskanaler?

Vi hadde en lærer på gjestevisitt på min skole for noen måneder siden. Ledelsen hadde tydeligvis snappet opp at denne dama hadde noe moderne å presentere - en wiki. Knapt en eneste av oss og slett ikke ledelsen hadde hørt om wiki utenom wikipedia. Så hvilket inntrykk satt vi igjen med etter damas omfattende, grundige forelesning om sine wikier? Jeg stilte et par spørsmål til henne underveis som ikke ble besvart med annet enn ulne setninger og halvkvedede viser. Jeg tillot meg nemlig å spørre om hun hadde noen bedrede resultater eller annet positivt å henvise til for sine klasser ved å bruke denne wikien. En rekke kolleger ristet på hodet etter forelesningen og lurte på om dette var neste "oppfinnelse" vi ville få tredd nedover hodet fra visse hold. Kort sagt; - det vi fikk høre var ikke overbevisende snakk om bruk av nettet, men heller enda ett eksempel på fragmentarisk spredning av informasjon dypt begravet for alle andre enn de innvidde. Jeg spurte meg selv og andre hvilke motiver dama hadde for å kjøre en så sterk reklame for nettopp dette wikiproduktet. Jeg lar det der ligge.

Ta ett eksempel på fragmentarisk informasjon. Jeg klikket på et par av medlemmene her sine bilder/navn og kom frem til diverse websider med masse greier til bruk i ørten fag. Noen faglenker var inaktive, andre ikke. Men til hvilken nytte når mengder av informasjon begraves fullstendig på det enorme nettet? Eller skriver enkelte her og andre publiseringssteder kun for en engere krest i sin menighet av tilbedere som har "forgudet" samme nettsted? Hva er poenget med å publisere masse stoff når man knapt blir lest og knapt er tilgjengelig for de store masser? Hvorfor skal man tvinge elevene til ENDA MER INTERNETTSURFING?

Ja, jeg er ironisk med hensikt fordi bruk av IKT og nettverkspublisering ser ut til fullstendig å ha tatt overhånd. "Er man ikke på nett med ett eller annet, er man utgått på dato som lærer!" Det er nesten slik det hele føles. Del og bruk heter dette nettstedet. Jeg er mer glad for at diskusjoner som dette er på plass. Avisenes debattsider er for fulle av tullinger til å diskutere noe som helst fornuftig.

Jeg spør igjen; - hvorfor skal stadig flere nettsteder, stadig flere publiseringskanaler tas i bruk all den tid den viktigste oppgaven i skolen er faglig innhold? IKT er og blir verktøy, ikke skolens primære innhold. Likevel har jeg følelsen av at mange mener det er langt viktigere å fokusere på hva elevene er opptatt av på nettet og deres publiseringskanaler eller å lage noe på nett bare for å være med i tiden overfor elevene. Kommer man i dag drassende med en oppgave på "pergamentpapir" til klassen, er man utgått på dato. Når skoleledelser tydeligvis synes det er viktigere å bruke "noe som bruker IKT" som "instrument til å vurdere elevene", blir det for drøyt. Når et par millioner brennes av i offentlige penger på Spindel fra Læringslaben, et privat foretak med tvilsomt forskningsbelegg for sine teorier, for så å drukne hele verktøyet i stillhet fordi det var ubrukelig, blir det for ille. Noen som har hørt om Spindel?

Jeg har til dags dato selv brukt enorme doser av IKT i både mediefag og engelsk siden 1990, nærmest fra dataalderens barndom og lenge før data var vanlig i skolen, men jeg har aldri tatt av for denne teknologien og har heller aldri hatt nesegrus beundring for IKT nettopp fordi data er og blir UPÅLITELIG som teknisk verktøy. Jeg startet websurfing alt i 1991, jeg tok i bruk min første "pc", en Tiki 100 alt i 1988 og har holdt det gående med databruk laaaangt utover det 9 av 10 lærere i vgs har gjort, i alle fall her i fylket, Rogaland. Men jeg nekter å ha nesegrus beundring og å bruke enormt med skoletid på verktøyer som er og blir irriterende UPÅLITELIGE. Jeg har et langt viktigere arbeid og oppgaver å forholde meg til i skolen enn å bruke ennå flere wikier, tubes, its eller hva det enn måtte hete.

Før 90-tallet slo man opp en periodeplan eller ukeplan på papir for klassen på veggen. Det fungerte faktisk det også - veldig godt til og med. Det er knapt til å tro i disse datadager at et enkelt A4-ark var så effektivt. Det er faktisk et mirakel at man i det hele tatt kunne drive skole den gang papiret ble brukt som eneste publiseringskanal, men fordelen var at det var DEN ENESTE PUBLISERINGSKANALEN SOM ALLE LESTE!

"Tog du'an?" som de sier det på Siddisspråket.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kåre Nilsen den 21 juli 2010 kl. 21.20

Jeg har lest en del av oppgaven, spesielt konklusjonen som er interessant, men når jeg leser mellom linjene, blir jeg noe bekymret. En grunn for min bekymring er at alt jeg leste gjennomsyres av at dere på forhånd har inntatt en svært så positiv holdning til at netteknologi er "manna fra himmelen" til undervisningen. Jeg finner knapt kritiske merknader i de adskillige sidene av oppgaven jeg har lest. Jeg lurer derfor på hva utgangspunktet for oppgaven var/er. Brukerundersøkelser? Eller forskning i hvordan man - uten forbehold - bør implementere web 2.0 i undervisningen og dermed bruke dette prosjektet som alibi for fylkeskommuner til å presse denne teknoligien ned over hodet på brukere i skolen? Ja, mitt siste spørsmål synes jeg er berettiget nettopp fordi jeg ikke finner kritiske holdninger til hva innholdet i skolen EGENTLIG dreier seg om i forhold til det jeg vil kalle en ensidig hyllest til netteknologiens bruk i skolen.

Som jeg har skrevet i andre innlegg her, setter jeg foten ned når teknologien nærmest skal erstatte skolens virkelige oppgaver. Det virker som en del lærere (og forskere) mener web 2.0 og annen teknologi er det eneste viktige for å formidle kunnskap, den eneste veien å gå for å bedre læringseffekten. Riktignok er bruk av digitale verktøy en del av alle læreplaner, men vi må ikke komme dithen at teknologi og måten man bruker denne på blir viktigere enn faglig innhold. Dere siterer faktisk en såkalt forsker som virkelig uttaler at det er viktigere med måten man lærer på og ikke innholdet i det man lærer. Du verden! I læreplaner står det skrevet "bruk av digitale verktøy", ikke at disse er kunnskapsgrunnlaget i seg selv. Verktøy er som penn og papir, og er kun verktøy, ikke faglig innhold.

Så når jeg leser denne rapporten, blir jeg skremt også fordi jeg er redd den vil ha betydelig innflytelse på hvordan skolepolitikere og fylkers skoleadministrasjon staker ut virksomhetsplanene sine. Dette er helt tydelig allerede i Rogaland der innholdet i videreutdanningskurs for lærere innen data kan virke som ren avspeling av denne rapporten. Dette viser igjen hvilken enorm og farlig innflytelse enkelte har på fylkets virksomhetsplaner, planer som er uten hentydning til den grunnleggende kunnskapen skolen for jobbe med.

Som lærer i både engelsk og mediefag har jeg brukt datateknologi siden 1992 og har i alle år vært i forkant av de fleste av mine kolleger, men jeg har aldri satt til side kjernevirksomheten i skolens faglige innhold. Jeg føler at virksomhetsplanene i Rogaland er mer opptatt av hvilke digitale verktøy man bruker enn å fokusere på innholdet i skolen. Derfor mener jeg å se en farlig parallell mellom denne rapportens innhold og holdninger og de foreliggende virksomhetsplaner Rogaland fylkeskommune har. Det er mange veier som leder til Rom, heter det, og bruk av You Tube og Facebook må ALDRI bli viktige komponenter i skolens innhold. Riktignok finnes der nyttige videoklipp på You Tube, men nettstedet er hovedsaklig ment til underholdning.

I tillegg bryter nettstedet You Tube TIL DE GRADER MED INTERNASJONALE REGLER FOR OPPHAVSRETT til åndsverk at det er utrolig at You Tube ikke er saksøkt nedenom og hjem. I mediefag er der et viktig delmål å undervise i nettopp åndsverksloven, og slik sett inneholder You Tube TONNEVIS med gode eksempler på lovbrudd. Da er det skremmende at dere i denne rapporten fremholder You Tube som del av de teknologiske verktøy dere lovpriser. Er det slik dere tenker at bare lovbrudd gjentas ofte nok i stor skala, så er det moralsk greit å overse slike lovbrudd i skolen? Her har dere et forklaringsproblem! You Tube ligger så vidt meg bekjent i stadige rettslige krangler med en rekke kommersielle selskaper som har opphavsrett till uhyre mye på You tube. Sony Pictures og Virgin er bare to av mediegigantene som prøver å stoppe virksomheter som You Tube av opplagte grunner. Faecbook og rettigheter til alt som der ligger har også lenge vært en heit potet i mediedebatter. Det norske Medietilsynet er uhyre kritisk til Facebooks personvernsregler, og dette kan umulig ha gått dere hus forbi. Likevel anbefaler dere lærere å delta og bruke mer av dette sosiale mediet i undervisningen. Dette er altså en del av dette Web 2.0 dere definerer som en nyttig teknologisk verktøy i skolen. Jeg gjentar igjen; - dere har en del forklaringsproblemer!

I rest my case!
Kåre Nilsen
lærer, Hetland vgs.

• ▶ Svar