Dagsrevyen 8. juni om lærebøker og NDLA

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Leif Harboe den 8 juni 2009 kl. 21.12

En typisk tabloid framstilling uten nyanser og der kritikerne fikk 85% av tida. Hvorfor dette voldsomme behovet for å være for og imot? Var alt så fantastisk før da man hadde én lærebok (som gjerne skolen og ikke den enkelte lærer eller elev bestemte) og der vi sendte regninga til foreldrene? Ønsker man en-kildebruk?

Permalink Svar innen Erik den 9 juni 2009 kl. 1.46

Når opplæringsdirektøren i Hordaland, Svein-Erik Fjell, nærmest tvinger gjennom bruken av NDLA på denne måten, gjennom å halvere budsjettet for innkjøp av lærebøker, er det helt på sin plass med den negative vinklingen, uansett om NDLA er bra eller ikke. Hvem står han ansvarlig overfor? Han er jo ikke demokratisk valgt! Han er nok et eksempel på en byråkrat med makt til å påvirke skolen på en høyst udemokratisk måte. Det er helt på sin plass at han endelig blir stilt til ansvar for det han holder på med. All ære til NRK for dette innslaget. (se innslaget HER.)

Å frata lærerne retten til å uttale seg om læremidler på denne måten, viser klart at Fjell er mer opptatt av å tvinge gjennom avgjørelser som HAN mener er riktige, enn å samarbeide med lærerne. Han er rett og slett en motstander av den profesjonelle læerestanden. Han har i alle fall mistet kontakten med den her i Hordaland.

Saken har mindre med NDLA å gjøre og mer med Fjells lederstil å gjøre.

Jeg mener forresten at NDLA er mangelfull, særlig for uerfarne lærere. Utvalget av skjønnlitterære tekster er det svake punktet. Sannsynligvis pga. copyright-begrensninger. Forlagene stikker nok velvillig kjepper i hjulene her, tipper jeg. For en erfaren lærer er dette av liten betydning, men for en nybegynner betyr det masse ekstaarbeid med å finne frem til tekster som passer til lærestoffet.

Dessuten kan man fint vente med digitale læremidler til lesebrettene kommer på banen. Å lese på en PC-skjerm er og blir upraktisk. Sats heller på lesebrett. Hastverk er og blir lastverk, som alltid.

Permalink Svar innen Tommy Nordeng den 11 juni 2009 kl. 9.46

Det er jo ikke opplæringsdirektørene som vedtar budsjettetene i fylkeskommunene: Det gjør de demokratisk valgte fylkespolitikerne.

Permalink Svar innen Øivind Høines den 8 juni 2009 kl. 21.39

Jaja. NDLA har aldri vært bare populært hos de største forlagene som ser at fritt tilgjengelig innhold vil kunne redusere behovet for lukkede nettresurser og bøker. Jeg håper da likevel at den jevne lærer og elev vil finne mye bra som kan berike undervisningen. Om dette vil gå på bekostning av bøker er en annen diskusjon. Men om noen elev får sekker med lavere vekt på grunn av bruk av NDLA, er ikke det noe negativt i seg selv.

Er ellers provosert over at NRKs innslag ser ut til å vinkle saken slik at en kan bli forledet til å tro at satsing på digitale læremidler er et spørsmål om sparing.

NDLA handler ført og fremst om faglig gode digitale læremidler, fritt tilgjengelig for alle, og skapt i samarbeid mellom markedet og lærere i den videregående skole. Og som her på Del & Bruk er det en grunnvisjon om at deltagelse og deling er viktig!


Øivind Høines
Leder NDLA

Permalink Svar innen Arne Kleppestrand den 10 juni 2009 kl. 23.57

Det var ikkje NRK som vinkla det som eit spørsmål om sparing. Sparepotensialet er nemleg eit av kronargumenta i sakspapira til fylkestinga om satsing på NDLA.

Det dramatiske i denne situasjonen er ikkje at fylka brukar pengar på NDLA, men at dei kraftig kuttar ned på pengane som er øyremerka til innkjøp av læremiddel (nær 50 % i Hordaland). Det gjer at elevane i mange fag ikkje får fullgode læremiddel til neste skuleår. Dette er det svært viktig til å setje fokus på.

Permalink Svar innen MarcelDD den 23 juni 2009 kl. 9.14

Noen av de ideene NDLA står for er også nokså populært i forlagene(b.a. kunnskapsdeling, lokalforankring, optimale og profesjonelle læremidler og tjenester til en hver tid til skolenorge). Vi (Aschehougs avdeling for utvikling av digitale læremidler) har 'lukkede' læringsressurser først å fremst fordi vi synes det gir mye bedre muligheter for nettbasert læring: målrettet feedback, ’tracking’ og tilpasninger til de ulike behov, lærere, elever, skoler, kommuner og fylker har. Om vi, som NDLA også får forhåndsbetalt med skattepenger blir det like lett å legge alle våre digitale læremidler og eventuelt e-bøker fritt tilgjengelig på nett.

Markedet må kunne fungere på en måtte at alle for en sjanse for å levere de beste læremidler og tjenester til de ulike behov. Som NDLA og fylker bygger opp til nå ødelegger de troen på at et market kan fungere som den skal og det kan ha en effekt på de investeringer noen av de fremste miljøer for utvikling av digitale læremidler(for eksempel vi ) kan gjøre.

Marcel Dekker Devos er designer og tjeneste- og produkt utvikler av nettbaserte læremidler i Aschehoug undervisning. Vi har ansvar for å drive og utvikle Lokus.no og Lokus123.no. Vi har utviklet over 250 nettbaserte fagnettsteder siden 1998

Permalink Svar innen Kristin Bøhle den 8 juni 2009 kl. 22.33

Vi må heller ikke glemme at tilgangen på norske digitale læremidler på riktig nivå, har vært svært begrenset på de fleste fagområder. Dette mangfoldet har økt betraktelig gjennom NDLA. Når tilgangen til disse ressursene også varer etter skoleårets slutt, burde fordelene være åpenbare. ( - uavhengig av om man bruker bok i tillegg eller ikke). Ellers: Vedlikehold og oppdatering skjer ikke i bøker, men på nettressursene!
Det skal bli spennende å se om det kommer et tilsvarende innlegg i Dagsrevyen fra grupper som er riktig fornøyde! Det finnes mange av dem også, men de roper kanskje ikke så høyt?

Permalink Svar innen Karen Kristine Rasmussen den 9 juni 2009 kl. 7.43

Det som er viktig her er valgfriheten. Det er viktig at vi som lærer kan velge det læreverket som vi synes er best. Det som skjer er at vi får mindre penger og tvinges til å bruke læreverk som ikke alltid holder ett godt faglig nivå.
NDLA må stille i konkurranse med alle de andre verkene. Hvis det er det beste vil jo lærerne velge det.

JA TIL KONKURRANSE,- ellers vil ikke læreverkene bli bedre. Ingen bruker mye tid på å gjøre ett læreverk fantastisk hvis ikke det trenger å konkurrere med andre.

Permalink Svar innen Johanne Storvik den 21 juni 2009 kl. 23.26

Ja til konkurranse! Helt enig i det. Men nå er det jo slik at konkurransen ikke kan skjer på like vilkår slik NDLA er finanisert. NDLA kan etter hvert pumpe sine læremidler ut, uten at det koster skolene noe. Dette finansieres på andre måter - indirekte over statsbudsjett og skatteseddel. Forlagene er mao. dømt til å tape. Dette vil redusere mangfoldet og ramme den digitale utviklingen og de som fortsatt ønsker å buke bøker (det er mange av oss!).

Dette kunne ha vært unngått, og slike jeg ser det er nå politikerene i ferd med å ta grep. Statssekretær Rugtvedt understreket forrige uke at man måtte definere hva NDLA ikke skulle være (på konferansen om Dopler).

La konkurranse skje på rettferdige villkår, og la forlagene gå ad undas dersom de ikke gjør en god nok jobb. Men la dem i alle fall få sjansen - til vårt og til elevenes beste.

Permalink Svar innen Ingunn Kjøl Wiig den 8 juni 2009 kl. 22.41

Jeg reagerte også på den ensidige fremstillingen. Som Leif helt riktig påpeker har det aldri vært noe reelt valg for den enkelte lærer før nå, faktisk, siden vi i dag kan velge mellom flere ulike typer ressurser i undervisningen, mens vi tidligere måtte ta til takke med det noen andre hadde valgt for oss. Og stakkars den fagseksjon som velger "feil" læreverk - det blir man straffet for i flere år før det er penger til å bytte ut med andre bøker. Tiden da elevene betalte egne læremider er over, og det vil vi merke godt i årene som kommer. Jeg synes mye av NDLAs lærestof er veldig bra, og det er allerede et godt alternativ til mye av stoffet i tradisjonelle lærebøker. Forlagene bør utfordres til å komme med en god tekstantologi med relevante tekster av mange slag (og evt oppgaver) som vi kan ha i tillegg - da blir jeg virkelig fornøyd!

Permalink Svar innen Kristin G. Vonheim den 10 juni 2009 kl. 9.59

Er vi ikkje i ferd med å gå frå den eine grøfta til den andre no? Det er vel kombinasjonen av trykt og digitalt som er det mest gunstige - med det beste frå begge kulturar? Kva med lærarane/skolane sin kompetanse på val og bruk av det som allereie finst av både trykt og digitalt?

Permalink Svar innen Ingunn Kjøl Wiig den 10 juni 2009 kl. 10.08

Du har rett i at ingen er tjent med å fokusere på enten/eller her - ja takk, begge deler må definitivt være veien å gå!

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• 3
• Neste ›
• Side