delogbruk.no

samarbeid - utdanning - kompetanse

Jeg forsøker å bli klok på dette med om innsats skal telle eller ei. På vurderingskonferanse ved skolestart i år har jeg notert "Innsats har ikke betydning". Foredragsholder trakk fram et konkret eksempel om at det å være aktiv i norsktimen "før i tida" førte til god karakter i norsk muntlig (om jeg ikke husker feil). Jeg fikk inntrykk av at det fra nå verken skulle trekke opp eller ned om man var aktiv i timen.

Men i §3.3 i den nye forskriftsendringa står at "I vurderinga i fag skal ikkje føresetnaden til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn". Vil det si at det likevel er lov å vurdere innsats/aktivitet i timen? Selvsagt mener jeg ikke å vurdere innsatsen som sådan, men kvaliteten i innspillene elevene kommer med.

Jeg ser at dette kan komme i konflikt med § 3-1: "Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering [...]." En løsning er kanskje da å klargjøre generelt hva vurderingskriteriene for en typisk skoletime vil være.

Likevel liker jeg tanken på at det er de formelle vurderingssituasjonene som teller på karakteren, dette er ryddig, spesielt for de "tause elevene". Men 30 muntlige prøver eller presentasjoner X 3 i terminen, er tidkrevende å gjennomføre.

Hvordan forstår dere dette med vurdering av innsats i norsk muntlig?

Visninger: 2189

Svar til denne diskusjonen

Et enda mer grunnleggende problem er vel å få klarhet i hvilket innhold som skal vurderes - hvilke kompetansemål skal muntlig reflektere? Jeg har nesten til gode å høre to like forståelser av dette.
Innsats skal sjølvsagt ikkje vurderast, men det er ikkje noko i vegen med å vurdere eleven i klassesituasjon. Det står ikkje noko i lov eller forskrift om at vurderingssituasjonen skal vere av ein viss type (prøve eller presentasjon). Det er likevel viktig i byrjinga og undervegs (skriftleg eller munnleg) å gjer klart for eleven kva du legg vekt i vurderinga av kompetansen. Ei slik løysing som du skisserer, med å klargjere vurderingskriterium for ein typisk skuletime, vil såleis vere glimrande.
Hva gir du en elev som ikke sier nok til å vurderes i alle kompetansemål (hva nå enn de er?).
Ja, ikke sant? Jeg ser at det der er veldig vanskelig. Men det samme problemet gjelder jo i skriftlig også, med mindre du styrer veldig hva slags oppgaver eleven må skrive. (Jeg gjør det mye mer nå enn før - før ga jeg jo stiloppgavesett og man kunne i teorien velge kåseriet hver gang).

Men jeg tenker meg følgende løsninger:
- mer høring av elever (direkte spørsmål, får sjøl litt frysninger på ryggen av det der)
- flere muntlige vurderingssituasjoner - innleverte Photostoryer eller lydfiler, korte framlegg på 2 min, muntlige prøver; 5 min.
- bruk av språklab? (Fungerer effektivt i tysken når jeg skal vurdere muntlige ferdigheter)

Tidligere har jeg hatt 2-3 vurderingssituasjoner i terminen OG har latt det som skjer i timene veie nokså tungt. (Jeg tror ikke jeg er alene om å ha praktisert slik). Jeg ser det nå slik at jeg fortsatt kan vurdere i en klassesituasjon (som Paul Elias Bakken påpeker), men at jeg da må vurdere kun dem som faktisk sier noe, eller "høre" slik at de tause elevene også sier noe. Det at man ikke vil snakke i en klasse, kan ikke ha noen som helst betydning for karakteren.

Jeg føler det er litt slik at dersom du bidrar med gode innspill i timen og er aktiv, så kan dette trekke opp karakteren din. Men dersom du ikke sier noe, er sjenert eller uinteressert, så har du ikke muligheten til å trekke opp karakteren slik den pratsomme eleven har. Det blir jo også urettferdig.
Jeg har også tenkt litt sånn - at det blir urettferdig at det er en ulempe for karakteren å være sjenert. Men det er jo også urettferdig at noen er født med gode evner (eller har fått nødvendig støtte hjemme) og andre ikke er det. Noen klarer å skrive gode stiler uten å anstrenge seg veldig mye, mens andre prøver og prøver og likevel ikke klarer bedre enn 3. Hele karaktersystemet er jo egentlig urettferdig - noe går det selvfølgelig an å lese seg til, men mange ting har med modenhet å gjøre og evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig, og da er det noen som stiller med et dårligere utgangspunkt enn andre. Så jeg tror det er dødfødt å tenke at man skal være rettferdig i noe annet enn i å være tydelig i forventningene og konsekvent i vurderingen.
Hei,
så flott. LNU har i dag publisert en ny blogg om nettopp muntlig vurdering. Blogginnlegg vil bli besvart av Utdanningsdirektoratet i neste nummer av Norsklæreren, som kommer før jul. Gå inn på http://www.norskundervisning.no/blogg/?p=62

"I det siste nummeret i 2009 vil Norsklæreren se nærmere på muntlige ferdigheter i norskfaget og skolen. Det har vært mye fokus på skriving og lesing i den seinere tida, men muntlighet er jo også en grunnleggende ferdighet, og i tillegg en særdeles viktig og morsom del av norskfaget! I bladet vil vi se nærmere på muntlighet i norskfaget etter Kunnskapsløftet: Hva er endret og hvilke utfordringer står lærerne overfor? Det blir også tekster om presentasjonsteknikk, muntlig vurdering, tips til muntlig undervisning med mere.

Vi vil også publisere en tekst der Utdanningsdirektoratet svarer på spørsmål fra lærerne om Kunnskapsløftet og muntlighet, vurdering og muntlige ferdigheter. Her trenger vi hjelp fra deg! Legg inn ditt spørsmål i kommentarfeltet. Bente Heian fra Utdanningsdirektoratet (avdeling for læreplan) svarer i Norsklæreren."
Jeg skriver på en kort artikkel om vurdering av muntlige ferdigheter i samme nr. av Norsklæreren (etter invitasjon fra Astrid - takk!). Jeg kommer til å se på noen do's and don'ts, og presentere eksempel på hvordan vi kan lage vurderingssituasjoner og skrive kriterier for å vurdere muntlig. Følg med i Norsklæreren!
Så fint!
Noko eg gjer i både norsk og religion er at når me har jobba litt med eit emne (f. eks no når eg har undervist litt om nyromantikk, elevane har lest litt og dei har jobba ein del med ulike tekstar) så brukar me ein dobbelttime til munnleg time med vurdering (dette er avtalt på førehand med elevane).

Eg deler då klassen i to ( har også brukt mindre grupper), og har ein skuletime med kvar halve klasse der me har ein samtale om nyromantikken, og korleis dei ser teksteksempla i høve til dette. Eg spør då ein del spørsmål, men som regel flyt dialogen elevane seg imellom ganske greit, og dersom det er nokre som ikkje seier noko prøver eg å få dei med. Oppgåva mi blir å halde samtalen på sporet, utfordra dei litt med spørsmål og passa på at alle får komma til orde. På bakgrunn av dette vurderer eg munnleg innsats.

Eg synes dette er ein grei måte å dokumentera vurdering i norsk munnleg. Eg får dermed sett kva elevane kan, og det blir dessutan ei læreingsøkt ved at dialogen faktisk kan bli ganske så interessant. Elevane gir også uttrykk for at dei likar denne vurderingsforma, og eg ser at fleire av dei stille elevane kjem meir frampå i mindre grupper. I tillegg er dette ei vurderingsform som ikkje krev mykje etterarbeid frå mi side - og det er jo også greit!

I kombinasjon med større framføringar som dei får mer rettleiande vurdering fra meg i ettertid, synes eg dette fungerer fint med tanke på at eg får ein heil del vurderingssituasjonar i kvar termin.
Muntlig vurdering
Jeg tenker at muntlig vurdering kan knyttes til bl.a. sammensatte tekster/presentasjoner av ulike norskfaglige emner. Det trenger ikke være lange, tidkrevende forberedelser - men korte, 5-minutters presentasjoner av leksa/en forfatter/et tema/språk m.m. En elev kan for eksempel få i oppgave å presentere et emne på kort tid som for eksempel: Kulturnytt i Noreg/utlandet, en forfatter, del av språkhistorie, en bok de har lest, et debattprogram de har sett m.m. Slike korte muntlige framføringer kan bidra til å vurdere hvor eleven står i forhold til norsk muntlig. I tillegg har vi de større presentasjonene som fordypningsoppgaven og det skjønnlitterære program.
Det er viktig at elevene kjenner til de muntlige sjangrene - like så godt som de skriftlige! Og de må få sjansen til å praktisere dem for andre. I disse tider kan de for eksempel skrive og framføre Obamas fredpristale eller Takk for meg-tale for en av deltakerne som måtte gå ut av programmet "Skal vi danse?".
Vi må stille krav (kompetansemål/kriterier) til muntlighet/muntlig kompetanse.Å være aktiv i timene, kan være så mangt. Det kommer helt an på innholdet i aktiviteten til elevene. Det er i alle fall viktig at elevene vet hva de vurderes etter, hvilke kriterier de skal forholde seg til. Det kan elevene også selv være med på å utarbeide.
Det holder ikke lenger med "skriftlig-muntlige" prøver eller at eleven "snakker" mye i norsktimene! Godt er det!
Torill
Dette er ei utfordring. Våren 2009 forsøkte eg med med å gjere ein avtale med elevane om at bidrag i timane skulle telje med som vurderingsgrunnlag for munnlegkarakteren. Eg utarbeidde nokre vurderingskriterier for nokre aktivitetar, som deltaking i diskusjon, tekstforståing og begrepsforståing. Eg og klassen diskuterte kriteria, med eksempel og klargjeringar. Den enkelte eleven hadde muligheit til å velje andre vurderingsformer. I praksis vart det slik at eg noterte vurderingar av elevane frå ein del, men ikkje alle, norsktimar, ut frå dei kriteria vi hadde blitt samde om. Etter mi meining var det nyttigaste med dette opplegget at elevane fekk ei betre forståing for at det er kvaliteten på den munnlege aktivitetenog ikkje mengden som tel. Dessutan var det nyttig både for meg og dei å prøve å konkretisere vurderingskriteria. Opplegget kan sikkert kritiserast for ikkje til ei kvar tid å klargjere kva kompetansemål som blir vurdert, og det går heller ikkje an å la elevane bli vurdert kvar gong dei opnar munnen. Og sjølvsagt kjem ein ikkje unna at det er enkelte elevar som viser så lite i timane at det blir vanskeleg å vurdere. Etter mi meining må det komme ein eller fleire formelle vurderingssituasjonar i tillegg, t.d. miniforedrag, presentasjonar eller innleveringar av lydfilar med opplesing, kåseri eller anna. Det siste har eg gjort gode erfaringar med denne terminen. Eg legg ved forslaget mitt til avtale med elevane her - mulegvis til spott og spe.
Vedlegg:
Marianne: Bidraget ditt er ikke til spott og spe - det er til profesjonell utvikling, kritisk diskusjon og stor nytte for alle oss som underviser. :)

Som du sier bør antallet vurderingssituasjonene varieres i større grad. Fra et vurderingsteoretisk synspunkt bør de også skje oftere enn det som er vanlig i dag, slik at elevene får formative kommentarer så ofte som mulig. Synlige mål og kriterier er utvilsomt sentralt i dette arbeidet. Det vil nok også hjelpe å involvere elevene i å lage kriterier selv. Det blir noe enklere hvis de kan forholde seg til en konkret og sjangerspesifikk oppgave, etter min erfaring.

En kommentar til avtalen din: Du skriver at "All måling av kompetanse skal stå i forhold til læreplanen i norsk for vg1-3 og den generelle læreplanen i Kunnskapsløftet." Formelt sett må vurderingen/målingen også skje i lys av forskriften til Opplæringsloven. Der står det ganske klart at det vi før har definert som "innsats" (antall håndsopprekninger o.l.) ikke skal vurderes.

RSS

minstemme.no - ressurs for læring om demokrati og deltakelse

Skal du markere Grunnlovsjubileet? Bruk minstemme.no sammen med elevene dine!

Bilder

Laster...
  • Legg til bilder
  • Vis alle

© 2014   Created by Ingunn Kjøl Wiig.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår