delogbruk.no

samarbeid - utdanning - kompetanse

Høring om forslag til endringer i fag- og timefordelingen i norsk og engelsk for lærere og elever på yrkesfag

Hva vil dette bety for elevene på yrkesfag?

Er dette en god ordning?

Hva skal man fylle timene med når man får flere timer?

Hva mener dere?

Se dokumentet under og www.udir.no.

Visninger: 588

Vedlegg:

Svar til denne diskusjonen

Jeg kjenner jeg umiddelbart er litt skeptisk til dette. Nå er yrkesfag så mangt  - og på noen linjer er det nok mer relevant med mer norsk enn på andre, for eksempel på Medier og kommunikasjon. Men mange velger jo yrkesfag nettopp for å slippe litt unna basisfaga, og motivasjonen for norsk er ikke kjempehøy hos disse elevene. Samtidig ser jeg jo at det kan være nyttig å styrke skrive- og leseopplæringa. Uansett synes jeg fellesfaga må yrkesrettes i mye større grad enn nå. Men fire timer norsk i uka på Vg1 er jeg veldig skeptisk til.
Da jeg startet som lærer i vg skole var virkelig yrkesfagenes teoriundervisning mye mer yrkesrettet. Jeg syntes ikke dette var det ultimate heller- for i noen fagområder var lærebøkene og oppleggene altfor avanserte, i alle fall i engelsk. Dette er nok en kompleks sak og Johanne har rett i at mange velger yrkesfag for å unnslippe teorifagene, men myndighetene derimot vil at alle skal ha et visst minimum av dette. Det rimer liksom ikke.
Dessuten er jeg enig med Johanne i at yrkesfag er så mangt - jeg har undervist på bygg,maler,frisør, tip m.m. og det er ulike elevgrupper og ulike interesser.

Yrkesretting er et godt prinsipp, men en kan ikke få til BÅDE yrkesretting OG studiespesialiering uten å utvide timetallet i faget. Jeg synes det er på tide at vi lærere sier ifra om dette! En løser ingen problemer ved bare å flytte timer opp eller ned i systemet. I realiteten vil forslaget som ligger ute til høring, frata påbyggingselevene to timer norskundervisning som de mer enn trenger for å komme sånn noenlunde gjennom pensum.

 

Ellers tror jeg det kan være greit for elevene å ha fire uketimer med norsk dersom disse timene oppleves som meningsfylte og relevante. I tillegg vil norsklæreren få bedre personlig kontakt med elevene når han/hun har dem flere timer i uka. Læreren er en viktig motivasjonsfaktor for elevene, men bare hvis han/hun får sjansen til faktisk å bli kjent med dem. Med to fattige timer i uka blir det nesten umulig å få til en lærer-elev-relasjon som også elevene oppfatter som forpliktende. Men heller ikke lærerne er overmennesker som klarer å følge opp og motivere 100-150 elever på tilfredsstillende vis. Dette antallet kan en raskt komme opp i om en har mange to- og tretimers fag, f.eks. dersom en underviser en del i fellesfagene på yrkesfaglige studieretninger.

(I tillegg skal læreren sette hele to karakterer i dette totimersfaget, men det er en annen diskusjon.)

 

Min konklusjon så langt: Bra at en ser nødvendigheten av å yrkesrette fellesfagene, men forslaget som foreligger, løser ikke det grunnleggende problemet, nemlig at yrkesretting/praktisk norsk verken kan eller skal erstatte timer til norskfaglig fordypning.

Dette var et meget godt bidrag. Jeg synes heller ikke det er en veldig god tanke å bare flytte på timer. Her har du mange gode poeng. Jeg håper departementet hører på deg og alle de andre som har en mening i denne saken. Yrkesretting er bra, men studiekompetanse og yrkesretting er ikke så lett. Det er bare så vidt dette går i samfunnsfag, og i alle fall ikke i engelsk og norsk. De bør egentlig ha flere enn 84 timer i engelsk på yrkesfag også i tillegg til mer norsk, og alle disse timene bør være så yrkesrettet som mulig og fagengelsk. Takk for et godt innspill Marion.
Takk for hyggelig tilbakemelding. Det er godt å vite at andre opplever situasjonen på samme måten! Og du har selvsagt rett i at problemene er de samme også i engelskfaget på YF. HIlsen Marion

Jeg støtter dine synspunkter og er enig i at yrkesretting er meningsfullt. MEN: Utfordringene her er ikke bare spørsmål om timetall, men kompetansemålene. Vi kan ikke "bare" skrive rapporter og søknader eller trene på jobbintervju, vi skal også drive opplæring i å " vurdere fortellermåter [...] i et representativt utvalg samtidstekster" og " forklare flerspråklighet" mm.  Kan arbeidet med å revidere læreplanen løse noen av disse utfordringene slik at yrkesretting får mer plass? 

Videre er jeg kritisk til det udir oppgir som hensikten med å endre timetallet. De hevder at en endring i timetallet vil styrke de grunnleggende ferdighetene. Slik jeg ser det er hovedutfordringene å implementere grunnleggende ferdigheter i ALLE fag, også yrkesfag. Først når yrkesfaget i større grad driver opplæring i lesing og skriving i sitt fag, tror jeg elevenes grunnleggende ferdigheter vil bli bedre.  Hilsen norsklærer ved en stor yrkesfaglig skole.

Hei, Ingeborg Margrete!

Jeg er helt enig med deg. Skal en kunne drive yrkesretting med god samvittighet, må andre emner sløyfes i læreplanene for norsk og engelsk på Vg1 og Vg2 YF.

 

Ellers er det, som du skriver, merkelig at udir bruker styrking av grunnleggende ferdigheter som argument for endringsforslaget. En av hovedtankene bak LK06 var jo nettopp at elevene skulle arbeide med å utvikle disse ferdighetene i alle fag, ikke bare i norskfaget. Men dessverre er læreplanen for norskfaget (såvidt jeg vet) den eneste læreplanen som konkret krever at læreren utvikler elevenes skriftlige og muntlige ferdigheter (ganske mange læreplanmål handler om muntlig og skriftlig utvikling). I læreplanene for andre fag nevnes en eller to sjangrer som elevene skal beherske, men ikke noe mer. Kanskje er det heller andre fag enn norsk som burde ha fått noen nye kompetansemål lagt til læreplanen sin?

 

En annen ting: Det er kanskje heller ikke så rart at lærerne på YF (eller i realfag osv. på SF) ikke kaster seg over denne oppgaven. Skrive- og leseopplæring har neppe vært en del av fagutdanningen deres (det er noe annet å være student og motta veiledning på skriftlig eller muntlig arbeid, enn å skulle veilede selv). Skal alle lærerne fra nå av være skrivelærere, må det opplæring til, og muligheter for samarbeid mellom lærere i ulike fag.

 

Hilsen Marion

 

Eg tykkjer grunngjevinga for endringa er uklar. I grunngjevinga i høyringsdokumentet står det at ein vil "øke mulighetene fot skolene til å yrkesrette opplæringen slik at den blir relevant for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene". Det høyres vel og bra ut, men viss ein skal prøva å konkretisera kva som ligg i yrkesretting, blir det fort ikkje like klart. Kva treng til dømes ein elektrikar av norskkunnskapar? Treng ikkje elevar på yrkesfag like mykje som andre elevar kunnskapar om litteratur og språk eller skal norkfaget reduserast til eit reidskapsfag? Her er det uklart for meg kva som skal vera innhaldet i den såkalla yrkesrettinga. Når omgrepet yrkesretting er så sentralt, saknar eg ein definisjon av ordet.

 

Det står vidare i grunngjevinga for endringa at ho skal "bidra til en bedre balanse mellom vektleggingen av fellesfagene ut fra behovene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og Vg3 påbygging". Kva ligg i dette? Alle som underviser i norsk på påbyggsåret veit kor krevjande dette er. Det er vanskelg slik det er i dag å kombinera norsk på yrkesfag med det studieførebuande kurset på VG3. Det er ei matematisk fordeling av timane som ligg til grunn for det me har i dag.  Det er oftast ikkje er mogeleg (og heller ikkje ønskeleg) å få gjort like mykje på VG1 og VG2 yrkesfag som på VG1 studieførebuande sjølv om læreplanen er den same bortsett frå kravet til sidemål. Det er ikkje ei nedvurdering av det som skjer i norskfaget på yrkesfag, men fokuset må bli annleis når det er mange elevar som ikkje siktar mot studiekompetanse. Derfor er modellen med påbygg slik me har det i dag allereie problematisk. Så skal altså timar flyttast frå påbygg til yrkesfag med yrkesretting som grunngjeving. Som Marion Federi har påpeika i eit innlegg her, går ikkje det ihop. Det vil bli ei alvorleg svekking av norskfaget på påbygg. 

Her var det mange gode forslag, og jeg er ikke helt sikker selv på hva som er riktig å gjøre. Det eneste som er riktig, er å sette fokus på denne saken, og det er ingen tvil om at elever på yrkesfag sliter med fellesfagene. Jeg er ikke helt sikker på om norskfaget burde vært mer et redskapsfag enn det er i dag, men det er mye som tyder på at det blir vanskelig for elevene hvis dette faget også blir for teoritungt. Jeg synes det er en god ting å oppfordre faglærere i programfag til å bruke språket og skrivingen mer aktivt.

Det blir spennende å se hva som blir utfallet av dette. Takk for alle gode meninger og forslag. Flott om enda flere kommer med sine tanker.

Her var det veldig mange gode poeng og lenker. Takk skal du ha Knut. Vi får håpe på en løsning som passer for de fleste, slik at de ikke faller fra.

Vel talt!

Endring av norskfaget i skolen – en litt langdryg klatting, i hytt og vær - og det som verre er

av Knut Michelsen, norsklektor i vgs. – http://knutmichelsen.no - www.knutmichelsen.no

 

Y-fagelever trenger mer norsk - og enda mer norskopplæring - når de entrer vgs. fra ungdomsskolen. En grundig kartlegging ikke bare av leseferdigheten i flere sjangre, men også i skriving er høyst nødvendig ved oppstart, er min erfaring. Og hvorfor nasjonal kartleggingsprøve bare i lesing fra Utdanningsdir.? Når kartleggingen er over, MÅ tiltakene være obligatoriske for alle skoler og verifiserbare for faglærer og elev/foreldre.

 

Ja hvorfor overlates dette (for de "svakeste") til en instans "utenfor" skolen, som PPT, som ofte holder kortene mer tett inn til brystet enn nødvendig er - og stadig viser til underbemanning og sykdom når ting drøyer i uker, måneder, ja år (kan norsklærere gjøre det)? Og der rektor til slutt (ulovlig) kan peke på budsjettet når han avviser innkjøp av Vox-it, LingDys, Locus etc. for de som virkelig trenger det.  

 

Derfor ser jeg personlig fram til flere norsktimer på y-fag og en økning fra 2 timer til 4 timer fra vg1 til vg2 fx, er helt greit, samtidig som det gjør norsklærerjobben enklere for y-faglærere i norsk - det er sikkert eller antakelig. MEN: Det er noen skjær i sjøen som flere norsklærere allerede har kommentert.

 

Det betyr IKKE nødvendigvis mer yrkesretting av norskfaget (selv om det er føringen ovenfra). Svært mange av y-fagelevene i mine klasser skal over på påbyggingskurset eller på KM vg3. Det ville vært litt av en trap for dem dersom jeg brukte mye tid på yrkesretting og fikse taktile øvelser eller skogvandringer med dikt og filming av vedhogst når jeg vet hva som venter dem på vg3 der nesten halvparten av dem stryker i ett eller flere fag. Norsk er ikke det "verste", men sidemålet er mer enn en prøvelse for flere av dem - også for lærerne. Her er det virkelig snakk om å begynne fra skrætsj, som det heter.

 

Syretesten på å være "norsk" eller bli norsk student, er visst nå å beherske nynorsk sidemål skriftlig og evt. bestå en avsluttende eksamen - også for minoritetsspråklige som har vært en tid i landet. Jeg kan ikke oppleve det som annet enn sært - ja mer enn det.

 

Da møter man det berømte skjæret i sjøen som nettopp heter ”sidemålet” - eller det særnorske påfunn: parallellopplæring i norsk: Det skriftlige sidemålet er ute av y-fagplanen i norsk (men dette er bare språklig haltende markert innledningsvis under "hovedområde" og i det vedlagte dokumentet av den offisielle læreplanen på nettet lagt ut av Utdanningsdir. - bare delvis ute altså?).

 

Etter to år UTEN skriftlig sidemålsopplæring - for over 90 % av elevene nynorsk - skal faget igjen oppstå som Fugl Fønix på vg3 - og nå med FÆRRE timer enn de opprinnelige 10 timer i dag. Man må da i det minste forutsette at noe av teorien fra vg3 (det er nok å ta av her) - at den undervises på vg2 (men nye norskbøker tar det tid å lage, om de i det hele tatt kommer, så det blir doble sett på vg2 i norsken her).

 

Da blir det kanskje MER teori for noen y-fagelever på vg2 enn mindre dersom norsklæreren tenker litt lenger fram enn egen nese og dagens dont – og litt lenger enn direktoratet selvsagt (det skal ikke så mye til). Hadde skolene skilt på elever som skulle videre på vg3 og de som skulle avslutte og ut i læra, hadde man kanskje løst dette problemet. Men læreplass er ikke en lovfestet rett, og det er bare rundt 1/4 av yrkesfagelevene fra vg2 som både ønsker og får læreplass i det faget de søker ("Utdanningsspeilet 2011", s. 99). Og dermed havner mange av de skoleleie vg2-y-fagelevene likevel i russekjøret på vg3 - med en læringskurve så bratt som Holmenkollbakken for noen - mens festhumøret skal holdes varmt og levende med oppstart omtrent på disse tider - og gjerne så tidlig så mulig slik at russefirmaene kan øke sine fortjeneste og sine ansatte – en vekstnæring i Norge.

 

Lykke på reisen, som August sa det. Bare evnen til å sette pedagogiske 2-ere på en del skoler gjør at ikke enda flere skoletrøtte og teoritrøtte y-fagelever raser utfor og ender i det berømte frafallet (men siden det gjelder omtrent halvparten av dem, er de er tross alt i godt selskap). Og norskfaget slik det er organisert for denne elevgruppen, bærer en del av skylda for denne litt håpløse situasjonen. La oss norsklærere ta dette innover oss. Og send gjerne signaler oppover til dem som ikke har skoene på. Det kan jo hende at de en dag befinner seg i den kreative tilstand vi også kaller lyttemodus. Man vet aldri.

 

På denne linken og med kapitteloverskriftene:

http://www.udir.no/Tilstand/Utdanningsspeilet/Utdanningsspeilet/Utd...

 5.3 Hvor mange gjennomfører videregående 89 opplæring?

5.4 Hvor blir det av elevene på de yrkesfaglige 97 studieretningene?

5.5 Hvilke konsekvenser har det å falle ut 101 av utdanning?

kan man lese "tilstanden" for denne gruppen elever i vgs. Det er til tider trist lesning, fordi tilstanden er kjent, vedvarende, ja frafallet mer eller mindre uendret det siste halve tiåret. Sa man kan i hvert fall ikke beskylde Utdanningsdir. for at de ikke dokumenterer skolemyndighetene - inkl. dem selv - sine egne feilgrep og til dels handlingsvegring, selv om retorikken selvsagt peker i en helt annen retning.


En gruppe nedsatt av Utdanningsdir. – Forum for norskfaget - har lagt ut en delrapport her om mulige endringer i norskfaget:  http://www.udir.no/Lareplaner/Forsok-og-pagaende-arbeid/Gjennomgang... - der de skal ha ros for å problematisere de minoritetsspråklige eller flerspråkliges møte med norskfaget i skolen. Ellers er omsorgen stor og størst i gruppa for det skriftlige nynorske sidemålet i skolen, ja særlig eksamen er viktig her  – og at sidemålet ikke må svekkes eller gjemmes bort. Snart er det bare nynorsk sidemål igjen i Norge, så omsorgen er på langt vei forståelig.

 

Og dette kaller man gjerne i flere og ulike vendinger å ”arbeide heilskapleg” med norskfaget. Visste vi det ikke. Ordet ”helhet” er det ikke lett å argumentere mot. På det oppflisede, overoppfylte og litt mastodont- og hybrispregede norskfaget passer det svært godt – særlig når tre typer karaktersettinger og nasjonale kompetansemål i faget spriker fra fylke til fylke, ja fra skole til skole og i verste fall også mellom lærerne internt på en skole – og selvsagt under den kreative aktivitet ”lokalt vurderingsarbeid og lokale vurderingskriterier”. ”Lag din egen forskrift!” blir vel neste føring ovenfra.

 

Tilbake til start? For de som trodde at arbeidet i Forum for norskfaget skulle ende med mindre rette- eller arbeidsbyrde for norsklærerne eller kanskje en modernisering av faget, kan det fort bli en liten blåmandag. Allerede fra neste skoleår må kanskje også norsklærerne på vg3 jobbe litt mer (1 time pr. uke?) pga. komprimering av skoleåret før eksamensperioden - og uten lønnstillegg selvsagt. Kanskje flere av dem da også finner ekstra tid og krefter slik at de kan vende tilbake som norsksensor på sentralgitt eksamen? Håpet er jo der, for kvalifiserte norsksensorer vokser ikke lenger på trær.

 

Norskforumet foreslår også å spre det mest kreative hovedområdet "Sammensatte tekster" ut på de andre hovedområdene i læreplanen. Kanskje norsklærerne som historielærerne også kan få slippe kravet om obligatoriske elevpublikasjoner (som blogger og wikis) på nett? Kravet ville i så fall vært spesielt når de aller fleste tekster for dagens og framtidas ungdom nettopp er sammensatte eller rike multimodale. Tiden som frigjøres for norsklærerne skal evt. brukes til å binde dem enda fastere til sidemålsstolen (les: nynorsk), for det foreslås ENDA en obligatorisk eksamen inkl. standpunkt i norskfaget på vgs. - obligatorisk skriftlig sidemålseksamen på vg2 studieforb. Hva som venter påbyggingselevene på vg3, kan man jo bare tenke seg. MER sensurering og økt prøvepress også på vg2 altså. Og mer pisk til norskhestene i skolen. Noe de fortjener selvsagt - når de ber om det!  

 

Ellers viser jeg til linkene under om nødvendige endringer i norskfaget og eksamensperioden vg3 der norsken står så sentralt – altså slik jeg ser det - og lar salige Ivar selv få ordet til slutt her:

"Denne nye sprogformen(dvs. nynorsk) skulde aldeles ikke paabydes eller paanødes, man skulde opmuntre til dens Brug, men ellers lade Enhver bruge det Nye eller Gamle efter eget Godtbefindende". 

 

http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-A/Debatt/Debattinnlegg-2011/Ja-...

http://www.forskning.no/artikler/2011/november/304487

http://knutmichelsen.blogspot.com/2011/04/norsk-sluttvurdering-i-ba...

RSS

minstemme.no - ressurs for læring om demokrati og deltakelse

Skal du markere Grunnlovsjubileet? Bruk minstemme.no sammen med elevene dine!

Siste aktivitet

Arrangementer

Bilder

Laster...
  • Legg til bilder
  • Vis alle

© 2014   Created by Ingunn Kjøl Wiig.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår