samarbeid - utdanning - framtid

Lenger enn langt

Norskgruppa er en av gruppa med flest medlemmer. Derfor legger starter jeg diskusjonen her.

"Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å innhente, strukturere og behandle data for å framstille og formidle informasjon
som grunnlag for beslutninger og effektiv utførelse og understøtting av
arbeidsprosesser og læring."

Denne setningen er hentet fra læreplan i ikt-servicefag. Setningen er på trettitre ord. Første spørsmål blir: Er det noen som kjenner til en setning i læreplanverket som er lengre?

Men så over til alvoret. Jeg regner med mange norsklærer forsatt driver med tekstanalyse. Jeg ber derfor om hjelp til å analysere setningen ovenfor.

Her er mitt forsøk.

Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer: å innhente data, strukturere data, behandle data.

Jeg mener å innhente data, strukturere data, behandle data er ekvivalent med ordet databehandling derfor blir: T1: Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer databehandling.

Men det kommer ennå en hovedsetning og en bisetning og ledd (?): Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer å formidle informasjon som grunnlag for beslutninger og effektiv utførelse og understøtting av arbeidsprosesser og læring."

Derfor blir kanskje T2: Å kunne bruke digitale verktøy i IKT-servicefaget innebærer og formidle informasjon. og T2A: informasjon gir grunnlag for beslutninger

I tillegg gir informasjon effektiv utførelse av arbeidsposesser og understøtting av disse og tillegg effektiv utførelse av læring.

Hjelp meg, dere som kan norsk!

Visninger: 73

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Béatrice Blom den 2 mai 2010 kl. 0.55

Det er nok bare en eneste setning her, selv om det ikke virker sånn :-). Bruker du bytte-testen, får du "Det innebærer det". Setningen inneholder et eneste bøyd verb.

I IKT-faget gjelder det altså å kunne nok data til at noen kan ta beslutninger, jobbe effektivt og lære. Men det ser ikke ut til at direktoratet får kommunisert det effektivt... For hvem gjør hva?

Permalink Svar innen Kjell Arild Welde den 2 mai 2010 kl. 20.37

Takk, Béatice. "Ikt-faget skal gi dataferdigheter slik at noen kan ta beslutninger, jobbe effektivt og lære." Bra, vi begynner å nærme oss forståelig norsk. Et verb gir en setning selv ordene er mange. Fint, men her er det mange verb og mange og-er også.

Jeg har lært at læreplanene er juridisk sett, forskrift til opplæringsloven. Det er kanskje derfor språket har så uleselig stil? Læreplanene er også lærerens arbeidsredskap. Hadde det vært feil å skrive inspirasjonskilde? Jeg kunnet ønsket meg en udir-web-side hvor det har hvert mulig stille spørsmål til tolkingen av læreplanmålene. (Jeg regner ikke med at det kommer innlegg fra udir i denne tråden.)

Når jeg er i dårlig humør, tenker jeg at læreplanmålene er skrevet så uforståelig og upresist med vilje, slik at foreldre og elever ikke har mulighet å etterprøve undervisningen. :-)

Permalink Svar innen Sindre Nordengen den 4 mai 2010 kl. 9.38

Jeg vil tro du er inne på noe når du i kommentar nedenfor eller ovenfor (?!) antyder den juridiske tenkningens avtrykk i språket. Det blir kanskje stadig mindre som skiller en lærer fra en jurist? Tekstene vi skal forholde oss til er vage og tolkningsrommet stort, og dette er kanskje også intensjonen - lite konkrete og svært tvetydige setninger blir en slags økonomisering av språket da de samme ord kan brukes i en nærmest uendelig kombinasjoner i og med det praktiske arbeidet.

Som relativt fersk i lærerfaget, finner jeg en særlig utfordring i å treffe det rette og rimelige nivået. Ta nær sagt hvilket som helst kompetansemål fra for eksempel læreplanen i norsk Vg2 - den samme setningen vil ofte uredigert kunne anvendes på barnetrinnet eller på universitetsnivå. Setningen i ditt eksempel illustrerer jo også dette.

Vel, med årenes erfaring og rutine vil det kanskje stå klarere for meg hva det er rimelig å kunne forvente av en 17-åring. Og da blir det kanskje mulig å lese læreplanens bud som visjoner. Enn så lenge får jeg vandre videre i tåkeheimen ;)

(Nei, dette er sikkert ikke et svar på det du egentlig spør om!)

Permalink Svar innen Kjell Arild Welde den 4 mai 2010 kl. 10.05

Veldig glad for svaret. Regjeringen er bekymret for frafallet i den videregående skolen. Jeg synes det er viktig å si fra at arbeidsredskapet vi har fått er en språklig dott.

Læreren skal være fyrtårn og ikke tåkefyrster.

Er det intensjonen å være vag og upresis, så hadde det vært mulig å antyde retning eller tema med et par ord i stedet for setninger som grenser til det absurde.

Permalink Svar innen Sindre Nordengen den 4 mai 2010 kl. 22.29

Bifalles!

Endringer vil og må skje, i mellomtiden får en norsklektor trøste seg med Ibsensitater. I anledning denne sak dette: "Et glimt av sol bak tåken å bevare, det er det livsens krav en mann skal klare."

Permalink Svar innen Kjell Arild Welde den 4 mai 2010 kl. 22.46

Takk for Ibsensitat, kanskje på tide å møte den mannen igjen. Norsklektorer har en stor og viktig jobb. På denne plassen er det mye fint lesestoff, sjøl om sida med tåkeprat er tom.

Permalink Svar innen Sindre Nordengen den 4 mai 2010 kl. 23.36

Ja, vi burde kanskje sette Språkrådet på saken!

Permalink Svar innen Kjell Arild Welde den 7 mai 2010 kl. 21.35

Ja, kanskje det, og så setter vi punktum - eller kanskje ikke. Jeg har blitt nettopp blitt klar over at staten har som politikk at alle statsansatte skal skrive klart og tydelig. Klarspråk kaller Språkrådet det.

Jeg skal lese meg opp på Språkrådes sider og fortsette debatten om hvorfor staten har som politikk å skrive klart og tydelig og hvorfor de ikke klarer det. Det må jo være interessante for alle filologer. (obs, obs, jeg er ikke filolog og vil heller aldri bli det)

Permalink Svar innen Kari Bjørke Krogh den 10 mai 2010 kl. 19.05

Jeg bare fniser, jeg.

Permalink Svar innen Marion Federl den 10 mai 2010 kl. 20.55

Hehe, ja, et kroneksempel på hva uhemmet studering av læreplanmål kan avstedkomme av frustrasjoner, dårlig humør og akutt meddelelsestrang!

Av egen erfaring kan jeg tilføye at jeg etter hvert har fått noen sterke mistanker om hva uklare formuleringer i læreplaner kan skyldes. For eksempel

- at en ikke helt vet hva det er en vil si
- at en ikke helt vet hva begrepene en bruker, egentlig betyr
- at en ikke VIL si noe konkret som en kan "tas" på
- at en prøver å stappe altfor mye detaljinformasjon i én setning
- at en formulerer målet så generelt og abstrakt at meninga rett og slett fordunster
- at en vil gjøre alle til lags
- at en har omarbeida og finpussa formuleringer så lenge at en har kommet til det
stadium der språket mister sin mening
- at en har glemt å la en utenforstående ta den siste kritiske gjennomlesinga

Men: Vi er tross alt heldige som slipper å lage læreplaner, for DENNE oppgaven misunner jeg ingen! :-))

Permalink Svar innen Kjell Arild Welde den 10 mai 2010 kl. 22.36

Det er åtte flotte punkter, men jeg synes trøsten er mager.

Jeg ønsker meg læreplaner i bloggformat, for jeg tror ikke jeg er alene med tolkingsvanskene.

Jeg tror du har rett i alle de åtte punktene, men er det ok å ha et lederskap som skriver så ullent?.

Permalink Svar innen Marita Aksnes den 10 mai 2010 kl. 23.06

Akk ja, jeg har tenkt det samme når jeg arbeider med læreplanen til kommunikasjon og kultur. Jeg mener å ha hørt at alle kompetansemålene skal være eksempelfrie og ikke skal vise til noen teorier. Helt enig med Sindre - alle målene kan på en måte brukes på alle nivå, og så må vi k-o-n-k-r-e-t-i-s-e-r-e... Helst i alle fylker, i alle kommuner, på alle skoler, på alle nivå. Det blir mange dokumenter det.

Jeg liker veldig godt dette målet fra læreplanen til kommunikasjon og kultur 2. Det er ikke så komplisert, men videre enn dette er det veldig knapt mulig å formulere et mål om teksttolking: "Tolke tekster fra et bredt spekter av epoker og kulturer."