delogbruk.no

samarbeid - utdanning - kompetanse

Sluttvurdering - hvordan tolkes det hos dere - kun prøver etter påsker som teller i karakteren

I Akershusfylke hvor jeg er lærer så gjør man nå en jobb med å samle lærere i ulike fag for å snakke litt om sluttvurdering. Jeg har allikevel følelse av at lærere rundt omkring har veldig ulik praksis.

 

For å sette det på spissen:

 

Er dere enig at hvis en elev blåser i skolen gjennom hele året, har dårlig oppmøte, får IG i faget til jul, men etter påske så møter han/hun opp gir 5 er besvarelser på siste vurderinger - ja da skal eleven ha 5 utifra den nye forskriften.

 

 

Visninger: 965

Svar til denne diskusjonen

Flott Knut. Artikkelen får frem nettopp det poenget som jeg har forsøkt å få frem og det er altfor få som bryr seg om dette tror jeg. Jeg har nå gjennomført ekte sluttvurdering i Mediaklassen og det gikk fint. Vi hadde en vanlig 2 timers prøve, en større innlevering og en muntlig høring tilslutt. Alt etter påske - og vi var innom ca 80 prosent av målene i Media og Informasjonskunnskaps 1 læreplanen. Elevene ble gjort tydelig klar over at det bare var disse 3 vurderingene som telte og i tilfellet hvor den første 2 timers prøven ble dårlig for noen så fikk de tilbud om å ta den om igjen en måned senere.

Dette gikk fint, men jeg er ganske skeptisk til hva resultatet blir av dette. Ingen trenger å bry seg om perioden frem til påske

Er det virkelig riktig ? Jeg tror ikke dep og direktorat skjønner hva dette er for noe tull

Siste avsnitt i presiseringen om sluttvurdering og underveisvurdering viser dette tydelig

Mer surr og ball med bruk av disse ordene om hverandre er det vel ikke mulig å få til:


Sluttvurdering
Sluttvurdering er standpunktvurdering, ....Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen ... Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. ......Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

- se : http://www.udir.no/Artikler/Presisering-av-forskrifter-om-underveis...

Er det ingen flere som bryr seg ?

Er det ingen som kjenner noen i dep. som kan få svar på dette ?
Det er ikke sikkert noen i dep KAN svare klart på dette...
Kjenner du noen der så du vet det ?
RHL: Frøydis´ hypotetiske antydning kan ha noe for seg her. Og om de hadde kunnet, er det ikke sikkert de likevel ville ha svart. Man kan altså tenke seg følgende (det fins sikkert også flere):

1 Formuleringene i v.forskriften om sluttvurdering er et produkt av manglende språkkompetanse (de som har skrevet dette, skjønner rett og slett ikke mange læreres innvendinger og oppfatter teksten som klar og konsis - også et betydelig antall lærere deler denne (mis)oppfatningen så langt jeg kan se fra nettdebatter - hvorfor da bruke tid på å svare på slik usaklig og litt "sur" kritikk?).

2 Formuleringene er et resultat av manglende pedagogisk og praktisk skolekompetanse (man ser rett og slett ikke de problematiske og praktiske sider ved teksten i forhold til skolehverdagen mange lærere opplever, særlig i vgs. - man er (eller skriver) rett og slett i god tro - tekstforståelsen ute i skolene vil sige inn etter hvert...).

3 Formuleringene er et rent Orwell-produkt, ren nytale eller uforfalsket pedagogisk bullshit - les Jon Hellesnes Det femte monarki og andre essays. Språket oppstår som en følge av at man forsøker å tildekke at man enten har en skjult agenda (som mindre frafall og større gjennomstrømming i vgs.) eller at man ikke har noe agenda eller synspunkter i det hele tatt (man opptrer da som leder uten å lede fordi man f.eks. er konfliktsky, engstelig, bare makelig eller er en klatrer - altså en offentlig eller byråkratisk sinekyrestilling).

4 Du og jeg og mange språklærere tar feil - eller vi bedriver ordkløveri (teksten duger altså godt som forskriftstekst fordi den bare har til hensikt å beskrive en slags rammeforståelse selv om en forskift i prinsippet er en presisering av en lovtekst).

PS: En kjent blogger har foreslått at Udir utreder forholdet mellom underveis- og sluttvurdering. Kanskje det kan bli et valgkamp- eller opplæringsprosjekt for den politiske ledelsen i K.Dep.?

www.knutmichelsen.no

Tror vi ikke at mappevurdering er den eneste formen for vurdering som virkelig tilfredsstiller både lærernes behov for at elevene skal ha utbytte av tilstedeværelse gjennom skoleåret og den nye vurderingsforskriften?

 

Jeg synes dette er en av de mest spennende diskusjonene for tiden, og synes det er synd at den er litt "død" ...

 

Flere lærere reagerer sterkt på at dette betyr at elevene ikke trenger å være til stede i undervisningen. Javel. La oss se på et eksempel: En elev som starter i vg1 med masse bakgrunn i engelskfaget, både språk og innhold er på plass. Kompetansen på starten av skoleåret tilsvarer en 5'er i faget. Om den samme eleven dukker opp i mai og skal ha en standpunktkarakter, hadde det ikke da vært greit og riktig at eleven skal ha en 5'er som standpunkt? Uavhengig av om eleven hadde vært til stede eller ikke underveis? Jeg lurer litt på hvor konsekvente dere er når dere sier at det bør være tilstedeværelse og jevn aktivitet gjennom året som skal ligge til grunn for standpunktkarakteren - all den tid det faktisk er en karakter som skal avspeile elevens kompetanse i et visst fag vi skal gi på slutten av et skoleår.

Hei

 

Artig med nye perspektiver.

 

Jeg er ikke helt sikker på hva du vil frem til. Men i forhold til det siste eksemplet så er det jo enkelt for elever å få til det. De kan fritt melde seg opp til privatisteksamen i alle fag de vil for så å avlegge en eksamen.

 

Fordelen med undervsining i løpet av et år er at du ser eleven i mange ulike vurderings situasjoner og på den måten kan du danne grunnlag for en standpunktkarakter - altså en karakter som viser mer enn akkurat hva du klarer  å få til på en eksamen på 5 timer.

 

Flott at du drar debatten igang igjen. Forholdet mellom underveis og sluttvurdering er ikke blitt noe mer klart etter de siste rundene med endringer, og da blir det stående igjen at lærerne egentlig kan gjøre akkurat som de vil sålenge de holder seg sånn passe til litt slutt og litt underveisvurdering - og ikke minst gir fremovermedlinger...

 

Jeg tolker den nye forskriften dithen at det er elevens kompetanse ut ifra læreplanmålene som skal vurderes ved skoleårets slutt. Tenker da at vi kan jo umulig gi "prøver" som skal fortelle nivået til eleven. Da må ihertfall eleven få muligheten til å vise alt han/hun kan i forhold til alle læreplanmål. I mitt lærefag som er VG3 Dataelektroniker er det kun 2 fag. Vi lar elevene få velge ett eget tema til sluttvurderingen, og vi velger ett. Eleven må da selv sørge for at han/hun viser kompetanse innenfor så mye som mulig av læreplanen.

Men tilbake til "femmerkandidaten" din. Hvis eleven viser kompetanse som står til karakteren 5 på slutten av året, ja så har han jo den kompetansen.(forutsetningen for karakteren må jo være at testen eller prøven dekker hele eller store deler av læreplanmålene i faget) Jeg har jo forstått at det er det vi skal vurdere. Er ellers enig i at det er et vanskelig tema.

RSS

© 2014   Created by Ingunn Kjøl Wiig.   Drives av

Skilt  |  Melde om et problem  |  Tjenestevilkår